Nirvanaveggen

Gradering er vanskeleg, så om du går på ruta og det føles litt tåpeleg lett eller tåpeleg vanskeleg ut, så tek eg gjerne imot tilbakemelding -- vi får prøva å verta einige.
Eg ynskjer å understreka at sjølv om eg har satt ein bolt her og der, så har ruta ein eventyrleg karakter. Det betyr, blant anna, at du bør være erfaren nok til å sjå sikringsmogelegheiter, og at du ikkje naudsynt får flust av sikringar overalt: dei sikringane du legg bør med andre ord være gode. I tillegg så er det nokre parti av lausare karakter: vi har hala og dradd i det meste, så det som sit att er i hovudsak fast. Du bør likevel klatre med ein viss andakt.
Ruta er primært sikra med naturlege sikringar, men nokre boltar her og der har vi brukt for å sy saman interessante seksjonar. Førstebestigar-racket bestod av eit sett microcams, eit sett totems med dobling på lilla, dobbel grøn og raud, samt ein gul og blå camalot. 6 kortslynger, 6 alpine. Ruta har 5 komfortable, bolta standplassar.
I venstrekant av veggen, nokre meter til venstre for ei ganske markert renne som går gjennom heile veggen. Om du er litt skarpaugd ser du fyrste bolten på svaet over noko litt grumsete klyving og 2 grantre.
Rapell ned ruta att er nok det lettaste. Anbefalar ein kort rappell ned til fjerde standplass, 1 lang til andre, og nok ein lang til fyrste standplass.